Velkommen til Gudbrandsdal Flyklubb

Historien: Lillehammer Seilflyklubb kom høsten 1983 med forslag til Ringebu kommune om å legge ei flystripe på Frya, et furuskogområde om lag 5 km vest for Ringebu og som ligger mellom E-6 og Gudbrandsdalslågen. Dette eies av Ringebu kommune og administreres av Frya Industrianlegg. Seilflyklubben hadde i noen år hatt sin vinteraktivitet på isen i Vingnesvika ved Lillehammer. Sommerstid var Hamar og Starmoen ved Elverum de nærmeste aktuelle flyplassene. Etter hvert ble det vanskeligere å få benytte Hamar, og Elverum ble det eneste reelle alternativet. Det ble lange og tidkrevende kjøreturer før en kunne komme i lufta, og Lillehammer Seilflyklubb begynte derfor å se etter flyplassmuligheter i Gudbrandsdalen.

Styret for Frya Industrianlegg fattet straks interesse for spørsmål og forslag fra seilflyklubben. Det ble utarbeidet en plan for ei 800 m lang rullebane inne på det furuskogbevokste industriområdet.

I januar 1984 ga Luftfartsverket Frya Industrianlegg tillatelse til å anlegge, inneha og drive flyplass til ikke allmenn bruk. Kommunen / Frya Industrianlegg fikk økonomiske tilskudd for å sette i gang skogsarbeiderkurs, og det ble også gode inntekter ved avvirkningen av tømmeret. Området hvor flystripa skulle legges har stabil grunn bestående av grov grus og steinmasse. Når det i tillegg er små høydeforskjeller, ble det ikke behov for store masseforflytninger. Derved ble netto utgift for utbyggeren kr 282.000,- for 800 m rullebane med grus toppdekke, 10 m skuldre og 10 m hinderfri sone. Denne stripa ble tatt i bruk av Lillehammer Seilflyklubb i påsken, april 1985. Seilflyklubben på Gardermoen hadde også påskeleir på denne nye flyplassen, og i alt var det 2 motorfly for sleping, 8 seilfly og 25 klubbmedlemmer fra de to klubbene som var de første brukere av Frya flyplass. Det ble også erfart at her var det gode forhold for seilflyging idet termikk, hang og bølger gav fin oppdrift.

Men det første flyet som landet og tok av fra Frya? Jo, det var Thore Wadahls Cub. Torsdag 1. november 1984 kjørte Åge Dalsegghagen og Tor Furuseth gravemaskinene til side, og Thore Wadahl satte sin J-3 Cub LN-FAB fra 1937 pent ned på det som etter hvert ble Frya Flyplass. "Med dette har jeg åpnet begge flystripene i midtdalen", sa Wadahl idet han henviste til sin egen flystripe oppe på fjellet ved Wadahl Høgfjellshotell.

I løpet av sommeren 1985 ble det asfaltert ei rullebane på 800 m med 10 m bredde. Dette kostet ca. kr 500.000,- dvs. en totalpris på rundt 800.000,- kr. Ved siden av Frya Industrianlegg må det også nevnes at Oppland Luftsportkrets har vært med i utbyggingen.

Flyplassen har ingen installasjoner for instrumentell innflyging eller mørkeflyging. Den er derfor godkjent i kategorien "landingsplass til ikke allmenn bruk". Derfor kan den heller ikke trafikkeres i rute, og flystørrelsen er begrenset til en-motors fly med maks 10 passasjerer. På den andre sida stilles det små krav til drifta.

I begynnelsen var planene for flyplassen store og nokså høytflygende. Det ble snakket om regulær rutetrafikk og chartertrafikk og videre utbygging. For å drive saken fremover ble Frya Flyplass A/S dannet og aksjetegning satt i gang. Selskapet hadde 630 aksjeeiere med til sammen 9650 aksjer. Hver aksje hadde pålydende kr. 100,- og aksjekapitalen var på kr 965.000,- Aksjene ble som nevnt fordelt på 630 eiere. Av disse hadde 5150 A-aksjer. Det var kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer og Gausdal samt Gudbrandsdal Energi A/S. De andre aksjeeierne var personer, næringsvirksomheter og interesseorganisasjoner, de fleste med noen få B-aksjer hver.

Det første passasjerflyet som landet på Frya var en Cessna Conquest fra Airex. Det var flygerne Willy Westhagen og Terje Kvil som den 9. august 1985 brakte Bobbysocks til Gudbrandsdalen hvor de på årets Peer Gynt-stevne skulle tildeles hver sin Peer Gynt-statuett. I følge avisoppslag i denne anledning hadde flygerne betegnet innflygingsforholdene som perfekte, og "sammenlignet med andre kortbaneplasser i Norge er plassen nærmest perfekt!"

Frya flyplass ble offisielt åpnet søndag 25. august 1985 med et relativt stort flystevne, teknisk arrangert av Oppland Luftsportskrets og med praktisk støtte fra Lillehammer Seilflyklubb. Det offisielle programmet startet kl 11.30 med ankomst av Widerøes Dash 7, ført av kaptein Tor Rød. Så gikk det slag i slag med seilfly, veteranfly, fallskjerm, hangglidere, helikopter, vannbombefly, akrooppvisning og småfly i fleng. Til og med et uventet besøk av et rutefly kom på programmet. En Busy Bee-maskin, Fokker Friendship, i rute for Braathens SAFE fra Gardermoen til Molde gjorde et par overflyginger. Både stevnegeneral Helge Menkerud og arrangementskommiteens Berulf Waagan var svært så fornøyde da stevnet var slutt rundt 16.00. Om lag 5000 tilskuere var tilstede under flyplassåpningen, og forventningen til videre utvikling var stor både hos private og offentlige personer.

I tida som fulgte var det mange og forskjellige interesser som kastet seg inn i kampen om Frya flyplass sin farmtid og berettigelse, og det ville være synd å si at disse drog i samme retning. Flyplassen hadde så langt status som "Flyplass til ikke allmenn bruk", men det ble arbeidet videre for å utvide plassen med tanke på turisme og chartertrafikk. Likevel ble det etter hvert klart at samferdselsmessig vill Frya flyplass ikke kunne spille noen rolle. Dette ble enda tydeligere da Fornebu ble nedlagt og Gardermoen ble ny hovedflyplass. Dermed falt noe av grunnlaget o forutsetningen bort for Frya sin aktualitet, og de eneste som sto igjen og hadde nytte og glede av plassen var Oppland Luftsportskrets, Lillehammer Seilflyklubb og etter hvert Gudbrandsdal Flyklubb som også skulle komme til å kunne skole fram elever til motorflysertifikat.

I 1992 ble det oppført et såkalt servicebygg på flyplassen. Dette var et bygg på ca. 60 kvadratmeter som rommet varmestue, kontor, toalett og vaskerom, og med dette var hele aksjekapitalen til Frya Flyplass A/S brukt opp, - og vel så det. Når så selskapet ikke hadde andre inntekter enn leie fra Gudbrandsdal Flyklubb, sa det seg sjøl at selskapets dager var talte.

Lillehammer Seilflyklubb hadde stor glede av den nye flyplassen. Klubben hadde 2 seilfly, Bergfalke III LN-GLS og Bergfalke IV LN-GLN. I tillegg hadde klubben en Piper Tripacer som slepefly. Uheldigvis havarerte slepeflyet i mai 1985, men ikke lenge etter var et nytt slepefly på plass. Dette var en Rallye 180T, innkjøpt fra Sverige (SE-GFD) som senere ble registrert som LN-LFG. Lillehammer Seilflyklubb hadde behov for klubbhus og verkstedlokaler, og sammen med Oppland Luftsportskrets satte klubben opp et egnet bygg lengst øst på plassen. Bygget inneholdt 2 kontorer og verkstedplass for 2 seilfly.

Nå som Gudbrandsdalen hadde fått en svært så egna sportsflyplass, ble så spørsmålet om å stifte en motorflyklubb aktuelt. Den 28. mai 1986 var Gudbrandsdal flyklubb en realitet. 13 medlemmer ble med på oppstarten, og ved utgangen av året var dette tallet økt til 29. Høsten 1987 kunne klubben kjøpe sitt eget fly, en Cessna 172 LN-BWC. Klubbens neste store oppgave var å få bygget en hangar. Denne ble bygget på dugnad av klubbens medlemmer og sto ferdig våren 1989 med plass til 4 fly. I tillegg hadde klubben fått bygget eget tankanlegg med nedgravd tank for Avgas 100LL.

Frya Flyplass A/S ble oppløst i 2003 etter å ha blitt holdt kunstig i live av almisser fra Ringebu og Fronskommunene. Frya Renseanlegg har så overtatt som driftsselskap, men det er Gudbrandsdal Flyklubb som siden 90-tallet i praksis har stått for den daglige driften. Det såkalte servicebygget har flyklubben fått benytte som klubbhus siden midten på 90-tallet.

Høsten 2001 fikk flyplassen montert nytt, bakkemontert bensinanlegg. Dette har en tank på 15m3 utplassert av Shell. Til tanken hører operasjonsskap med motortrekk på slangen, brannslukningsutstyr med mer.

Copyright Gudbrandsdal Flyklubb 2013